Historie

Tatovering har eksistert så langt tilbake som vi har spor etter mennesker. De første tatoveringer oppsto mest sannsynlig ved at noen hadde et lite sår som ble gnidd inn med sort kull fra et bål. Når såret grodde ble det værende et sort merke. Etter hvert lærte man å bruke dette bevisst. De første tatoveringsredskaper kan ha vært torner, skarpe tenner, ben o.l. Mens de første nålene man vet er brukt er funnet i Egypt rundt det tredje og fjerde dynasti (2686 - 2493 B.C.) 

Det tidligste bevis på tatovering ble funnet på den berømte ismannen, Ötzi, som ble funnet i alpene mellom Østerrike og Italia. Ismannen døde for 5300 år siden (3300 b.c.) Totalt hadde han 58 tatoveringer i enkle mønster. Forskere diskuterer fortsatt om de kan være satt der av helbredende hensikt eller bare som ornamentikk for f.eks. sosial status.

En annen mumie som er funnet er den Egyptiske prestinnen Amunet som levde under det ellevte dynasti (2160 - 1994 B.C.) Mumien var velbevart og hadde parallelle linjer tatovert på armene og lårene. Samt mønster under navlen. 

Pazyryk Høvdingen er også en mumie som er funnet med fantastiske tatoveringer. Pazyryk folket var krigere som levde i Øst Europa og Vest Kina fra 600 til 200 B.C. Høvdingen som er funnet var ca 50 år da han døde og hadde mange store tatoveringer av fantasifulle dyr. det er også funnet en kvinnelig mumie fra ca 400B.C. fra det samme folket. Også hun tatovert med samme motiver som høvdingen

I Europa er den tradisjonen vi kjenner best de såkalte sjømanns tatoveringene. Motiver som hjerter, roser, tro - håp og kjærlighet o.l. Men tatovering i Europa går lenger tilbake. Ismannen ble funnet i Europa. På 1100 - tallet beskrev araberen Ibn Fadlan et møte med noen vikinger som var uhøflige, møkkete og fulle av tegninger på kroppen. Det var også vanlig at Korstogsridderne fikk en tatovering til minne om det korstog de deltok i. Picterne i England ble mest sannsynlig kalt dette fordi de var tatoverte. I år 787 forbød Pave Hadrian tatovering fordi det ble koblet sammen med overtro og hedninger. Dette er grunnen til at tatoveringer forsvant fra Europa før det dukket oppe igjen på slutten av 1700 tallet blant sjømenn. Det var Kaptein Cook som på 1700 tallet tok med seg ordet tatovering til resten av verden. Ordet kommer fra Tahiti og består av ta-ta-u. Gjentagelsen ta-ta forteller at man slår med hånden flere ganger, for å sett fargen u i huden. Og i 1862 ble Prinsen Av Wales tatovert i Jerusalem med "The Jerusalem Cross" på armen. Senere i livet, som Kong Edvard VII samlet han flere tatoveringer. Som følge av dette ble det rundt 1890  veldig populært med tatovering blant aristokratene i England. 

 I de fleste arabiske land er det normalt at kvinnene er tatovert, men det er selvfølgelig vanskelig å se ettersom de fleste er helt tildekket når de går ute offentlig.

I Afrika hvor folk er mørke i huden er det vanskelig å tatovere med farge slik vi kjenner de. Men dekoreres vil de, så de skjærer mønster i huden isteden. Mønstrene følger ofte den lokale tradisjon, og ofte blir små barn merket. Herfra kommer også scarification som har blitt moderne i vesten.

 Tatovering har ikke oppstått et bestemt sted for så å spre seg utover verden. Alle samfunn og samfunnslag har benyttet tatovering. Det å ville ha en tatovering regnes som et urinstinkt alle mennesker har. Det er bare ikke alle som tør, eller har oppdaget behovet ennå.