|
SYKDOMMER
Allergi
Utdrag fra
Huddoktoren.no: Ved visse typer eksem kan
kontaktallergi mot ulike stoffer være årsaken. Med kontaktallergi mener vi at et stoff i
omgivelsene kommer i kontakt med huden, og fører til en forsvarsreaksjon i huden som kan gi
et kløende, rødt utslett (eksem, dermatitt). Det kommer celler fra blodet til huden som
forsøker å uskadeliggjøre stoffet, og blodtilstrømningen øker. Dermed oppstår rødhet, kløe og
varme i huden. Det som kjennetegner en allergisk reaksjon er at kun ørsmå mengder av en
substans kan utløse en kraftig hudreaksjon, og denne «beredskapen» kan vare hele livet. Vi
skiller mellom allergisk kontakteksem og irritativt (eller toksisk) kontakteksem. Ved
mistanke om at det foreligger et allergisk kontakteksem kan vi teste deg med de stoffene som
oftest fører til slike reaksjoner.
Dette blir kalt for en standardserie/ «lappetest»,
eller epikutan («på huden»)-test.
Av å til kan man i tillegg til å bruke de
standardiserte testene, teste direkte på huden med ferdige produkter som man mistenker
kontaktallergi mot. Dette må alltid gjøres i samråd med lege, og aldri på egenhånd med produkter som kan være
giftige å få på huden. Slike tester er mest aktuelle for kosmetikk og kroppspleieartikler.
Testene kan utføres på ulike måter, men tolkning av resultatet vil legen hjelpe deg med, da
man kan få reaksjoner i huden som ikke nødvendigvis beviser en kontaktallergi. En slik test
er den såkalte BRUKER-TEST, som kan utføres slik: Massér substansen inn i huden på et
avgrenset område (ca. 2x2 cm) f.eks. øverst på innsiden av underarmen, 3-4 ganger daglig i
3-7 dager. Dersom det ikke utvikler seg rødme, hevelse, små røde
prikker, eller kløe i huden, utelukker dette i stor grad kontaktallergi mot produktet. Ved
positiv reaksjon bør legen hjelpe deg med tolkningen av resultatet, og vurdere behov for
ytterligere testing med standardiserte tester.
http://www.huddoktoren.no/PDF/kontaktallergi_2002_CLH.pdf
Diabetes
Utdrag fra diabetes.no: Mennesker med diabetes er helt normale
folk, som kan leve et helt normalt liv. Den eneste forskjellen er at de med diabetes må ta ekstra
godt vare på seg selv. Det er viktig å holde seg sunn og trent, og holde blodtrykket og
blodsukkeret normalt. Da unngår man de komplikasjonene sykdommen kan medføre. Hvis dette er i
orden, er risikoen med en tatovering eller piercing den samme som for en person uten diabetes. Uten
kontroll på blodsukkeret, kan piercing og tatovering forårsake infeksjoner, dårlig leging og
arr.
- Det er ikke smart å tatovere seg på en plass man ofte stikker
sprøyter, for man bør unngå å få blekket i blodbanen. Dette sier overlege Per Erik Hæreid ved St.
Olavs Hospital i Trondheim.
Det har seg nemlig slik at blekket kan inneholde giftige stoffer.
Dersom blekket kommer i blodbanen, kan det bidra til en helsemessig
risiko. I tillegg må man huske på å ikke
tatovere områder med dårlig blodsirkulasjon. Ben er
også en dårlig plass å tatovere, men da mest hvis blodsirkulasjonen i bena er dårlig, noe som
er mer vanlig blant eldre.
Hvis du har bestemt deg for å få en piercing eller tatovering, må
du være sikker på at tattoostudioet du drar til har god
standard, er rent, at det jobber profesjonelle der og at de har en autoclave-maskin som
steriliserer kirurgiske instrumenter.
Tatovøren skal ha på seg hansker under hele prosessen og du må i
tillegg passe på at de skifter til en ny nål, før de bruker den på kroppen din Ellers er det sjanse
for at du kan få infeksjoner, HIV, stivkrampe eller det lever-skadende viruset hepatitt
C.
http://www.diabetes.no/Piercing+og+tatovering.9UFRrMYw.ips
|
